av Linda Olsson

Her vil komme tips til gamle og nye bøker som du kan få låne på de ulike avdelingene av Lier bibliotek
Å leve og å overleve i dagens India dreier seg om å holde balansen mellom håp og fortvilelse. Det hevder en av hovedpersonene i denne boka som kom ut første gang i 1995. Utsagnet er nok minst like viktig i dag som den gang. Forfatteren trekker oss inn i fire gripende menneskeskjebner. Felles for dem er at de bor i samme leilighet i "byen ved havet". Enken som eier leiligheten, onkel og nevø som er skreddere fra en annen kant av landet, og en student langt hjemmefra. Her prøver de å bevare sin verdighet samtidig som de skaffer seg tak over hodet og nok å spise. Det at de i utgangspunktet tilhører ulike kaster og helst ikke skulle ha noe med hverandre å gjøre, skaper ekstra komplikasjoner. På toppen av det hele kommer ubegripelige utspill om tvangssterilisering og tvangsarbeid fra regjeringen. Konsekvensene blir groteske og tragiske på kanten til det komiske for de to skredderne som havner midt oppi det hele. Noen ganger er det som skjer nesten uutholdelig, men vi prøver som hovedpersonene å holde balansen mellom håp og fortvilelse. Og fordi det er så mye varme og samhørighet blir vi dradd gjennom de 634 sidene.
Forfatteren er indisk av fødsel, men har bodd i Canada i store deler av sitt voksne liv. Han har også skrevet "Så lang en reise" og "Familieanliggender" og han har fått flere høythengende litterære priser for bøkene sine.
Dette er en uvanlig krigshistorie! Vi ser det hele gjennom øynene til Ylva, seks år, som bor alene med sin nazistpappa. De to er glade i hverandre, men det er mye omkring som er vanskelig å forstå for en seksåring. Hvorfor er det mange som ikke vil ha noe med henne og faren å gjøre? Spesielt faren er de sinte på, enda han elsker Fedrelandet, og da må han vel være en god nordmann.
Ylva blir syk, og sendt alene til fars familie i Horten. Også her er det mye som er hemmelig og vanskelig. Seksåringen blir brukt i et farlig spill. Det er ikke så mye som er sikkert og til å stole på. Det er skurker på begge sider, og det er ikke lett å vite om det er farmor eller far som har rett. Etterhvert forstår vi at farmor, til tross for sin tyske bakgrunn, ikke er nazist. Ylva hører om quislinger og jøssinger, opplever matmangel og bombing og død. Bare dukken med det merkelige navnet Ømma forblir en trofast og forutsigbar venn.
Til sist blir hun sendt tilbake til Far akkurat i tide til å oppleve at det blir "fred" og at Far blir arrestert. Håpet er at Mor skal få komme hjem fra sanatoriet for å ta hånd om Ylva.
"Far knytter hårsløyfen omhyggelig langsomt i dag. Hitler har tapt krigen. Hitler har tapt kampen mot bolsjevikene. Tyskerne skal ut av landet. På radioen sier de at Norge er fritt, fritt. "
Vi vet ikke hvordan det går med Ylva, men vi skjønner at hun har blitt merket for livet. Rian skriver med stor innlevelse og til ettertanke.