Sortlands skjønnlitterære debut er beskjeden i format, men den har en tung tematikk. Den korte romanen på 78 sider handler om Johan. Han bor på en liten vestlandsøy sammen med mor og far. Det er sommer og sol men hjemme er det trist og leit. Den lille søsteren til Johan er død. Hun druknet. Det var Johan som fant henne liggenende på bunnen like ved kaien. Hun hadde ventet på storebroren, men han kom senere til kais en vanlig. Det kan ikke Johan tilgi seg selv.
Vi får her Johans reaksjon på tap,død, og sorg, og også Johans fortolkning av foreldrenes og vennenes sorg.
Sortland har et knapt, sobert og presist språk. Han har bygget opp en dramaturgi som fungerer godt: Nåtidskildringen av sorgen etter ulykken er brutt opp av oppbyggingen mot ulykken i kursivert form.
