25.3.11

"Hett blod" av Irene Nemirovsky

Irene Nemirovsky født 1903 var russisk jøde, bosatt i Frankrike, og det var
der hun skrev sine romaner før hun ble sendt til Auschwitz hvor hun døde i 1942. Hun var en annerkjent forfatter i Frankrike på 1930 tallet, men hun etterlot seg også flere upubliserte romaner, som først nå er blitt utgitt.
En av disse er "Hett blod", en liten roman på 120 sider.
Vi er i en liten fransk landsby på 1930 tallet. Jeg fortelleren er den halvgamle Sylvestre. Han lever stille og tilbaketrukket og betrakter de unges begjær.
Men også Sylvestre har hatt sin tid og når de skjulte fammilighetene til slutt kommer frem i dagen, som et klassisk ibsen-drama avsløres både
livsløgn og fortielse.
Het blod er en fortelling om moral og umoral. Her er mord, her er kjærlighet og svik.
Historien er fint fortalt med korte intense episoder.

Er boken inne?

15.3.11

"Storm i juni" av Irene Nemirovsky


Irene Nemirovsky døde i Auschwitz 1942. Boken Storm i juni ble gitt ut i Frankrike i 2004 og oversatt til norsk i 2006, mer enn 60 år etter hennes død. Manuskriptet til boken var blitt lagt i en reiseveske da Irene skjønte at hun ville bli fengslet av fransk politi. Og først mer enn 60 år etter hennes død ble manuskriptet gitt til et fransk forlag.
Dette er en dobbeltroman. I første delen "Storm i Juni" følger vi folk fra alle samfunnslag på flukt fra Paris. Vi møter tjenestefolk, en banksjef, husmødre, en forfatter en danserrinne, alle på flukt fra de tyske bombene.
De mangler mat, bensin og mange også penger. De som har penger klarer i begynnelsen å kare til seg både mat og bensin. Etter som tiden går blir det vanskelig også for disse.
Storm i juni gir bilder av desperate mennesker, noen tenker bare på seg selv mens andre igjen viser nestekjærlighet og samarbeider.
Andre del heter "Dolce" og her følger vi livet i en liten fransk landsby under okkupasjonen.
Vi ser hvordan hverdagslivet fortsetter tross krigen. Vi ser hvordan franske kvinner kunne falle for tyske soldater mens deres egne satt i fangenskap.
Romanen Dolce har fokus på enkeltskjebner, og vi følger spesielt kvinnene i landsbyen og en av de tyske offiserene.
Romanen har gode personskildringer og et godt språk.