Kjersti Annesdatter Skomsvold har skrevet romanen "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg". Bokens hovedperson Mathea er klok,rar og patetisk. Hun er et ensomt menneske, som har gått gjennom livet uten å ha blitt sett. Den eneste som virkelig har sett Mathea - som et levende menneske, er Epsilon mannen hennes.
Mathea er gammel og blir var sin egen usynlighet, og vil prøve å gjøre noe med det. Hun begir seg ut av huset, og prøver trøstig på det hun ikke kan. Tar kontakt med andre pensjonister, lar seg snakke til og tør svare. Men hjelper det?
Alderdom, ensomhet og død er gjennomganstema i boken.
Skomsvold skriver med absolutt innlevelse om det å bli gammel og nærme seg slutten på livet.
Historien er altså svært sørgmodig, men også befriende morsom i all sin forbausende undring over et liv som gikk uten at noe hendte.
Skomsvold fikk Tarjei Vesaas debutantpris i 2009. Romanen ble også nominert til Bokhandlerprisen i 2009.
Er boken inne
