Å leve og å overleve i dagens India dreier seg om å holde balansen mellom håp og fortvilelse. Det hevder en av hovedpersonene i denne boka som kom ut første gang i 1995. Utsagnet er nok minst like viktig i dag som den gang. Forfatteren trekker oss inn i fire gripende menneskeskjebner. Felles for dem er at de bor i samme leilighet i "byen ved havet". Enken som eier leiligheten, onkel og nevø som er skreddere fra en annen kant av landet, og en student langt hjemmefra. Her prøver de å bevare sin verdighet samtidig som de skaffer seg tak over hodet og nok å spise. Det at de i utgangspunktet tilhører ulike kaster og helst ikke skulle ha noe med hverandre å gjøre, skaper ekstra komplikasjoner. På toppen av det hele kommer ubegripelige utspill om tvangssterilisering og tvangsarbeid fra regjeringen. Konsekvensene blir groteske og tragiske på kanten til det komiske for de to skredderne som havner midt oppi det hele. Noen ganger er det som skjer nesten uutholdelig, men vi prøver som hovedpersonene å holde balansen mellom håp og fortvilelse. Og fordi det er så mye varme og samhørighet blir vi dradd gjennom de 634 sidene.
Forfatteren er indisk av fødsel, men har bodd i Canada i store deler av sitt voksne liv. Han har også skrevet "Så lang en reise" og "Familieanliggender" og han har fått flere høythengende litterære priser for bøkene sine.
