
Mustafa lærer seg fort språket og glir lett inn i det svenske miljøet. Han er flau over sin mor som ikke kan hverken lese eller skrive og som går i helt andre klær en foreldrene til vennene hans.
Fortellingen begynner på morens dødsleie. Moren får en uhelbredelig leversykdom og Mustafa blir desperat etter å bli kjent med sin mor før det er for sent. Gjennom samtaler ved sykesengen og refleksjoner over egne erindringer fra oppveksten trer moren stadig skarpere frem. Men språket blir en hindring moren snakker ikke svensk og Mustafas kurdisk er heller dårlig. Han sier i boken: "Jeg finner ingen kurdiske ord som kan yte rettferdighet til det jeg egentlig vil si. Jeg elsker deg ubetinget"
Det er en innsiktsfull beretning om skam, ensomhet og sorg, men også om ubetinget kjærlighet og samhold.
Se her om boken er inne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar