" Det er dager da jeg skulle ønske at jeg hadde vært en britisk pundmynt i stedet for en afrikansk jente. Da hadde alle gledet seg over meg."
To gamle skrøpelige damer møtes på et kurbad i Belgia. Etter en famlende konversasjon på tysk, viser det seg at de har vokst opp i henholdsvis Nederland og Tyskland, men at de egentlig er tvillingsøstre fra Køln.
Dette er ikke historien om å finne sin bortkomne søster. Den spenningen blir utløst allerede på en av de første sidene. Gleden over å finne hverandre igjen ser vi lite til, men sakte begynner de sine samtaler som avdekker hva livet og krigen, på hver sin side, har gjort med dem.
Den ene møter til samtalene med bitterhet, den andre med ønske om forsoning.
Historien er kanskje ikke slik vi forventer den, og lag på lag av fordommer blir avdekket.
Lettlest, men tankevekkende!
Forfatteren er født i Nederland, men bosatt i Portugal. Her finner du ut om boken står inne på biblioteket.
Mary Lawson debuterte i godt voksen alder med romanen "Ved bredden av Crow Lake". Forfatteren som er født i 1946, var 56 år gml. da debutromanen kom ut. Hun bor i England, men begge hennes romaner henter sitt miljø fra hennes oppvekstmiljø, Nord-Ontario i Canada. "Den andre siden av broen" som kom på norsk i år handler om to brødre oppvokst i en bondefamilie på 30-tallet. Forholdet mellom dem preges av den oppmuntring og tilbakemelding de får, eller ikke får, fra sine foreldre. Moren forguder den ene, men stoler på den andre, mens faren støtter seg til den ene og forakter den andre. Dette fører til at det oppstår store konflikter og etterhvert tragedier som har ringvirkninger langt inn i 50-åra når vi møter dem igjen, sett med øynene til en 14-årig nabogutt fra et helt annet miljø. Også han strever med sitt forhold til forhold til foreldrene, og med å finne sin vei i framtida. 
Journalisten Julia Jarmond har fått i oppdrag å skrive en artikkel om en langt på vei tabubelagt hendelse i Frankrikes historie i forbindelse med sekstiårs markeringen for Vel d'Hiv. I 1942 ble over 10 000 jøder arrestert og brakt til Vel D'Hiv i påvente av transport til Auschwitz. Mens Julia jobber med artikkelen , kommer hun over historien om den 10 år gamle jødiske jenta Sara.
En mørk, kald vinterkveld kommer Veronika, en ung forfatter, til et avsidesliggende hus i en liten by i Sverige. Her håper hun å finne ensomhet og stillhet til å skrive ferdig en bok og til å komme over en stor sorg. I nabohuset bor Astrid en gammel, ensom kvinne som skjuler en mørk familiehemmelighet.Alle i bygda tror de vet alt om henne, men egentlig vet de ingenting. Disse to kvinnene lar forfatteren oss bli langsomt kjent med og forsiktig slipper disse to kvinnene hverandre inn og deler sine historier med hverandre.
Afghanistan er bare en slagmark, kamparenaer og gravlunder. Taliban regjerer, krigen raser, og folket lider under dem begge. Før var Kabul en vakker by med brede bulevarder og et yrende folkeliv. Nå skynder folk seg som skygger gjennom gatene i evig frykt for Talibans piskeslag.
Å leve og å overleve i dagens India dreier seg om å holde balansen mellom håp og fortvilelse. Det hevder en av hovedpersonene i denne boka som kom ut første gang i 1995. Utsagnet er nok minst like viktig i dag som den gang. Forfatteren trekker oss inn i fire gripende menneskeskjebner. Felles for dem er at de bor i samme leilighet i "byen ved havet". Enken som eier leiligheten, onkel og nevø som er skreddere fra en annen kant av landet, og en student langt hjemmefra. Her prøver de å bevare sin verdighet samtidig som de skaffer seg tak over hodet og nok å spise. Det at de i utgangspunktet tilhører ulike kaster og helst ikke skulle ha noe med hverandre å gjøre, skaper ekstra komplikasjoner. På toppen av det hele kommer ubegripelige utspill om tvangssterilisering og tvangsarbeid fra regjeringen. Konsekvensene blir groteske og tragiske på kanten til det komiske for de to skredderne som havner midt oppi det hele. Noen ganger er det som skjer nesten uutholdelig, men vi prøver som hovedpersonene å holde balansen mellom håp og fortvilelse. Og fordi det er så mye varme og samhørighet blir vi dradd gjennom de 634 sidene.
Forfatteren er indisk av fødsel, men har bodd i Canada i store deler av sitt voksne liv. Han har også skrevet "Så lang en reise" og "Familieanliggender" og han har fått flere høythengende litterære priser for bøkene sine.
Det meste av handlingen i denne boka foregår i Hanoi i Vietnam fra begynnelsen av 70-årene og endel år framover. Vi får også tilbakeblikk til 50-åras Nord-Vietnam. Sterke kjærlighetsforhold, loyalitetsbånd og vennskap påvirkes av politiske omveltninger. Samfunnet endrer seg fra et føydalsamfunn via kriger og revolusjoner til et strengt kommunistisk regime. Vi følger den vesle jenta Hang som vokser opp med mor i slummen i Hanoi, men som har det rimelig bra. Etterhvert snur moren sin lojalitet til broren sin som er høyt på strå i kommunispartiet, mens Hang blir utsatt for et forventningspress fra tanten sin som lever sitt bitre liv i landsbyen utenfor Hanoi.
Mustafa Kan er født i regionen Kurdistan som er en del av den irakiske føderasjonen. Seks år gammel kommer han til Sverige sammen med sin mor Gullu og sine søsken. Faren har da allerede bodd i Sverige i seks år.
I begynnelsen av boken møter vi en ung moderne tyrkisk kvinne Zeliha som er på vei til gynekologen for å ta abort.