Dette er en uvanlig krigshistorie! Vi ser det hele gjennom øynene til Ylva, seks år, som bor alene med sin nazistpappa. De to er glade i hverandre, men det er mye omkring som er vanskelig å forstå for en seksåring. Hvorfor er det mange som ikke vil ha noe med henne og faren å gjøre? Spesielt faren er de sinte på, enda han elsker Fedrelandet, og da må han vel være en god nordmann.
Ylva blir syk, og sendt alene til fars familie i Horten. Også her er det mye som er hemmelig og vanskelig. Seksåringen blir brukt i et farlig spill. Det er ikke så mye som er sikkert og til å stole på. Det er skurker på begge sider, og det er ikke lett å vite om det er farmor eller far som har rett. Etterhvert forstår vi at farmor, til tross for sin tyske bakgrunn, ikke er nazist. Ylva hører om quislinger og jøssinger, opplever matmangel og bombing og død. Bare dukken med det merkelige navnet Ømma forblir en trofast og forutsigbar venn.
Til sist blir hun sendt tilbake til Far akkurat i tide til å oppleve at det blir "fred" og at Far blir arrestert. Håpet er at Mor skal få komme hjem fra sanatoriet for å ta hånd om Ylva.
"Far knytter hårsløyfen omhyggelig langsomt i dag. Hitler har tapt krigen. Hitler har tapt kampen mot bolsjevikene. Tyskerne skal ut av landet. På radioen sier de at Norge er fritt, fritt. "
Vi vet ikke hvordan det går med Ylva, men vi skjønner at hun har blitt merket for livet. Rian skriver med stor innlevelse og til ettertanke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar